Velferdsprofitører er velferdsprofitører, uansett kjønn

I Klassekampen 12. juli hevder NHO-direktør Anne-Cecilie Kalteborn at majoriteten av private omsorgsbedrifter ledes av kvinner og at flere av dem også er gründere. I den samme saken antyder Kaltenborn at et forbud mot profitt ville ramme kvinner. Det mener vi er feil.

Velferdsprofitører er eiere av selskap som levere tjenester til det offentlige, de er i økende grad oppkjøpsfond, og velferdsprofitører er i de fleste tilfelle menn. Derimot er mage av de ansatte kvinner – og for at velferdsprofitørene skal kunne hente ut profitt, får de kvinnelige ansatte oftest mindre lønn og pensjon. Det er ikke lønn for arbeid, som vi snakker om når vi snakker om velferdsprofitører.

La oss se på noen eksempler:

  • Med VD Thomas von Koch i spissen består partnerne i oppkjøpsfondet EQT av syv andre menn (ingen kvinner.) EQT eier fondet Marvin Holding Limited, som er største eier i det svenske selskapet Academedia, som eier den norske barnehagekjeden Espira.
  • Hovedeiere i Norlandia Care Group er milliardærbrødrene Kristian og Roger Adolfsen som har tatt ut over 100 millioner i utbytte fra det skattefinansierte selskapet.
  • Helge Carlsen og Benn Eidissen (også de menn) solgte seg ut av Norlandia-konsernet for tilsammen 500 millioner kroner.

Men Kalteborn har rett i at det også finnes damer som tjener seg rike på offentligt finansierte velferdstjenester.

  • De to største barnehagekjedene i Norge, FUS og Læringsverkstedet, er eid av ektepar. Men gjør det virkelig saken noe bedre at Eli Sævareid, som eier FUS sammen med mannen sin, eller Randi Sundby, som eier Læringsverkstedet sammen med sin mann er damer? Gjør det det mer greit at skattepengene våre bevilget til barnehage kanskje går til å dekke inn Eli Sævareides tap på investeringer i oljebransjen, bare fordi hun er kvinne? Er det ok om Randi Sundby tjener hundrevis av millioner på å kjøpe opp stadig flere barnehager fra offentlige bevilgninger, bare fordi hun er dame?

Velferdsprofitører er velferdsprofitører, uansett kjønn.

Det som kjennetegner dem er at de driver skattefinansierte velferdstjenester med mål om å tjene penger. Og da snakker vi mye mer penger enn en vanlig styrerlønning.

Det går dessuten helt fint an å drive private omsorgstjenester med et mål om at alle pengene skal gå til best mulig omsorg, ikke til privat profitt. Det er mange ildsjeler som driver denne typen ideelle omsorgsbedrifter i Norge, og det er ingen som tar til orde for å hindre det.

Dersom Anne-Cecilie Kaltenborn virkelig er opptatt av likestilling, burde hun heller bry seg mer om at noen av de store konsernene presser ned de (hovedsakelig kvinnelige) ansattes pensjonsbetingelser for å øke profitten sin ytterligere.

DET er kvinnediskriminerende det.

Innlegget er skrevet av Annika Sander fra aksjonsgruppa «Stans velferdsprofitørene» og ble publisert første gang i Klassekampen 14. juni 2017.