Velferdsprofitørene

 

Hva er en velferdsprofitør?


En velferdsprofitør henter ut privat profitt fra driften av skattefinansierte velferdstjenester.

Velferdsprofitørene er altså eierne i kommersielle selskap som driver velferdstjenester på vegne av fellesskapet. Med kommersielt selskap mener vi selskap der formålet er økonomisk fortjeneste, altså privat profitt. Dette står i motsetning til ideelle organisasjoner. Internasjonalt skiller man disse to ulike private driftsformene i «for profit» og «non profit», mens vi i Norge bruker betegnelsene «kommersielle» og «ideelle».

Med  «velferdstjeneste» mener vi i denne sammenhengen barnehager, barnevern, skoler, sykehus og omsorgstjenester.

Hvor mye av våre skattepenger går til privat profitt for velferdsprofitørene?
Det finnes dessverre ingen oversikt over hvor mye penger velferdsprofitørene stikker av med fra fellesskapet. Det er blant annet fordi mange av selskapene jobber hardt for å skjule hvor mye som går til privat profitt. Men vi vet noe:

  • De sju største barnevernsaktørene hadde i perioden 2009-2013 et overskudd på 550 millioner kroner.
  • Adolfsen-brødrene, som eier barnehager, sykehjem, sykehushotell og barnevern, tok 102 millioner kroner i utbytte fra sitt selskap Norlandia Care for årene 2015 og 2016.
  • Da oppkjøpsfondet CapMan solgte barnehagekjeden Espira etter kun seks års eierskap, tjente de trolig rundt 550 millioner på salget.
  • Løvenskioldbrødrene, som eier den statsstøttede høyskolen Westerdals forsøkte i 2015 å hente 100 millioner ut av skoledriften.
  • I løpet av fire år sendte Adecco 104 millioner fra Norge til sitt eierselskap i Sveits. Rundt 2/3 av beløpet, altså ca. 35 millioner kom fra Adecco Helse, som drev fem sykehjem i Norge.
  • I Sverige har man i en offentlig utredning beregnet at det er betydelig mer lønnsomt å investere i skattefinansierte velferdstjenester enn i det ordinære næringslivet. Mens den svenske tjenestesektoren generelt hadde en avkastning på 7,4 prosent av total kapital i 2014, hadde velferdsselskapene en avkastning på 13,4 prosent.

Hvem er de viktigste velferdsprofitørene i Norge og hvor stort er omfanget?


Barnevern
Omtrent halvparten av institusjonsplassene i barnevernet er drevet av private aktører. Staten kjøpte i 2015 barnevernstjenester for 2,3 milliarder. Anslagsvis 70 prosent av disse kjøpene skjedde fra kommersielle selskaper. Etter en serie oppkjøp over de siste fire-fem årene er nesten hele den kommersielle barnevernssektoren nå konsentrert i fem konsern: Aleris Ungplan og Boi AS, Humana AB, Team Olivia AB, Unicare Bab AS og Aberia Ung AS.

De tre største konsernene (Aleris, Humana og Team Olivia) har svenske eierselskap, som igjen er eid av ulike finansielle oppkjøpsfond. Aleris er eid av Wallenberg-fondet Investor AB, Humana av Argan Capital (fond registrert i London og skatteparadiset Luxembourg), og Team Olivia er eid av det svenske, Guernsey-registrerte fondet Procuritas. Unicare Holding AS ble i 2016 delvis solgt til det britiske oppkjøpsfondet G Square, men halvparten av aksjene er fordelt på de norske lederne av selskapet Tom E. Tidemann-Andersen (30%) og Una Aas (20%). Aberia Ung AS eies i hovedsak av Kristian og Roger Adolfsen som også eier Norlandia.

Barnehage
Den private barnehagesektoren er fortsatt mangfoldig, men utviklingen går tydelig mot store kjeder og kommersielt eierskap. I 2000 var 13 prosent av de private barnehageplassene i aksjeselskap. Denne andelen hadde vokst til 26 prosent i 2005, og til 52 prosent i 2012.

De siste årene har det utviklet seg fire store, nasjonale kjeder:

Norlandia:
– Omsetning 2016: ikke kjent
– Antall barnehager: 60
– Antall barn: ca. 5.000
Espira:
– Omsetning 2016: 1,4 mrd. kr.
– Antall barnehager: 93
– Antall barn: 8.800
Læringsverkstedet:
– Omsetning 2016: 1,7 mrd. kr.
– Antall barnehager: 160
– Antall barn: 13.000
Trygge barnehager/FUS:
– Omsetning 2016: 2,0 mrd. kr.
– Antall barnehager: 173
– Antall barn: 13.000
[1]

I tillegg kommer en rekke mindre, regionale kjeder.

Sykehus
I sykehussektoren har vi i Norge ikke overlatt hele fellesfinansierte sykehus til kommersielle aktører slik de har i en del andre land. I stedet har de kommersielle selskapene kommet seg inn ved at de offentlige sykehusene har satt enkelttjenester på anbud. Fra 2016 ble det også åpnet for fritt behandlingsvalg, der pasientene  på visse behandlingsområder kan velge mellom forhåndsgodkjente behandlingsinstitusjoner, også drevet av kommersielle aktører. Denne ordningen er foreløpig svært lite brukt.

Innen generelle sykehustjenester finnes det to store, kommersielle aktører: Aleris og Volvat. Begge disse har de siste årene gjort betydelig oppkjøp. Aleris Helse har i dag 14 sykehus i Norge og en forventet omsetning på 1,5 milliarder i 2017. Aleris har også 13 røntgenavdelinger etter at de i 2016 kjøpte røntgenkjeden Curato. Volvat, som eies av det svenske, børsnoterte helsekonsernet Capio, har i dag 10 helsesentre med ulikt tilbud og en omsetning på 550 millioner i 2015. Aleris meldte i 2017 at deres største vekstdriver var helprivate kjøp, mens Capio har som ambisjon å ta over hele sykehusavdelinger fra det offentlige.[2]

Skole
Norske privatskoler som får offentlig støtte har ikke lov til å hente ut privat profitt på driften. Offisielt finnes det derfor ikke kommersielle skoler som drives med offentlig støtte i Norge. Likevel finnes det ikke noe forbud mot kommersielle eiere, og vi har sett flere eksempler på at slike aktører bryter lovens profittforbud. De mest omfattende sakene er Westerdals (2015) der det ble tatt ut ulovlig utbytte og som mottok statsstøtte for ikke-godkjente linjer, og der elevene over en periode på ti år betalte dobbelt opp med skolepenger.  Akademiet (2013) som måtte betale tilbake 18 millioner i statsstøtte etter en rekke brudd på privatskoleloven og John Bauer (2008), som slo seg konkurs når de fikk krav fra staten på å tilbakebetale tilskudd på 7,3 millioner grunnet brudd på profittforbudet. Det er liten tvil om at eierne her har hatt kommersielle motiver for sin skolevirksomhet. En gjennomgang fra 2014 viste at samtlige av skolene med kommersielle eiere var tatt for brudd på privatskoleloven.

Omfanget av elever på privatskoler øker. Den nasjonale andelen av elever på privatskoler er nå rett under 10 prosent. I noen området utgjør omfanget en stor utfordring, for eksempel i Bergen sentrum, der halvparten av videregåendeelevene går på private skoler. Dette har ført til nedleggelse av offentlige skoler, fordi de ikke lenger har nok elever.

Omsorgstjenester
Omsorgstjenester er et samlebegrep for tjenestetilbudet til mennesker med behov for pleie- og omsorgstjenester, uten hensyn til alder eller diagnose. Her er en oversikt over omfanget av velferdsprofitører innenfor noen av disse tjenestene:

Sykehjem er den omsorgstjenesten som har vært mest omtalt i debatten om velferdsprofitørene. Omfanget av kommersielle sykehjem er fortsatt lavt i Norge. Unntaket er Oslo, der en trededel av alle sykehjemsplasser ble drevet av kommersielle aktører i 2015. Derimot er markedsutviklingen veldig tydelig på dette området. Av 44 anbudskonkurranser gjennomført i perioden 1997-2012 ble en vunnet av en ideell aktør, fem vunnet av kommuner og 38 vunnet av kommersielle aktører. Det er fire kommersielle selskap på det konkurranseutsatte sykehjemsmarkedet: Aleris, Attendo, Norlandia og Unicare.

Da vi i 2016 forsøkte å lage en oversikt over fritt brukervalg i hjemmetjenestene fant vi 19 kommuner som hadde åpnet for kommersielle aktører innen praktisk bistand i hjemmet og 7 kommuner åpnet for kommersielle aktører innen hjemmesykepleie. I følge frittbrukervalgportalen.no finnes det per mars 2017 drøyt 30 private leverandører av hjemmetjenester. Noen av disse, som Aleris, Attendo og Unicare, er kjente velferdsprofitører. Andre, som Asor, Orange Helse og Dedicare, opererer også som helsebemanningsbyråer.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er også en sektor der velferdsprofitørene er på frammarsj. Oversikt over leverandørene finnes på bpa-portalen. I oversikten finner vi kjente velferdsprofitører som Aleris, Unicare, Norlandia (via selskapet Oslo helse og omsorg AS) og Humana (via selskapet Human Care), Team Olivia (via selskapet Assister meg) og nykommere som Vitalegruppen (eid av svenske Ambea).

[1] Kapital 5/2017
[2] Kapital 3/2017 s.61-68

Argumentene for å vinne debatten
Pamfletten ”Stans velferdsprofitørene på 1-2-3, fakta og argumenter om profitt i velferden” gir deg argumentene du trenger for å ta debatten om velferdsprofitørene – og vinne den! Du bestiller den her.

Bli med og stans velferdsprofitørene – Vi krever velferd uten profitt!