Magiske innsparingstall fra Private Barnehagers Landsforbund

Konsulentfirmaet Agenda Kaupang publiserte i mai 2017 en rapport, utarbeidet for Private Barnehagers Landsforbund (PBL), som konkluderte slik: «Beregningene viser at det offentlige har spart i gjennomsnitt 2,15 milliarder kr hvert år de siste 9 årene på å tilby barnehageplasser i privat regi.»

Høres det for godt ut til å være sant? Det er det. Roar Eilertsen fra De Facto, har laget en faktasjekk av PBLs nye magiske innsparingstall.

Det er tre grunner til at Agenda Kaupang-rapporten ikke kan brukes til å sammenligne kostnadene i kommunale og private barnehager:

1.    Rapporten blander sammen hvilke kostnader private barnehagene har til drift med hvor mye som gis i offentlige tilskudd til private, altså hvilke kostnader det offentlige har med barnehagene.

2.    Rapporten gir inntrykk av at forskjellene i driftskostnader er mye større enn det de faktisk er.

3.    Rapporten gir ingen forklaringer på hvorfor det faktisk er noe dyrere med kommunale enn med private barnehageplasser.

1. Å sammenlikne epler (private driftskostnader) og pærer (offentlige tilskudd)

Kostnadene til drift av private barnehager kan ikke sammenlignes med de offentlige tilskuddene som gis til private barnehager. Det er å sammenligne epler med pærer. De offentlige tilskuddene til private barnehager beregnes ut ifra kostnadene den enkelte kommune har til sine kommunale barnehager (kommunal stykkpris). Det er dette som avgjør det offentliges kostnader til drift av private barnehager. De faktiske kostnadene i den enkelte private barnehage har ingenting å si for de offentlige kostnadene ettersom de private barnehagene får sine tilskudd helt uavhengig av hvilke faktiske kostnader de har i barnehagene. Det er altså ingen sammenheng mellom de faktiske driftskostnadene i private barnehager og hva disse barnehagene koster det offentlige.

2. Agenda Kaupang overdriver forskjellene

En forskningsrapport fra Telemarksforskning (Kostnader i barnehager 2015) viser at de tallene som Agenda Kaupang opererer med er feil. Det er riktig at det brukes mer penger pr oppholdstime i kommunale barnehager enn i private, men forskjellene er mye mindre enn det Agenda Kaupang har beregnet. Mens Agenda Kaupang hevder at de kommunale kostnadene er ca 10 % høyere enn de offentlige tilskuddene til de private barnehagene, dokumenterer Telemarksforskning at kostnadsforskjellen mellom kommunale og ordinære private barnehager i 2015 var 3,7 %.

Familiebarnehager er ikke medregnet, og kostnader til tiltak for barn med spesielle behov er holdt utenfor både i kommunale og ordinære private barnehager. Det reduserer «innsparingen» fra 2,15 milliarder kr til 0,8 milliarder kr.

3. Hvorfor er kommunale barnehageplasser noe dyrere enn private?

Telemarksforskning forklarer også hvorfor de kommunale barnehagene er dyrere. Det gjør ikke Agenda Kaupang. De viktigste årsakene er

  • Pensjonsutgiftene i kommunale barnehager er høyere (kr. 33 300 pr årsverk)
  • Personalkostnadene (ekskl pensjon) er kr. 31 800 høyere pr årsverk i kommunale barnehager. Lønnskostnadene er høyere (sannsynligvis pga lengre ansiennitet og større pedagogtetthet), og utgjør 83,8 % av kostnadene i kommunale barnehager mot 76,8 % i private.
  • Det er færre barn pr voksen i de kommunale barnehagene (bedre bemanning)
  • Det er flere deltidsplasser i kommunale barnehager (som er kostnadsdrivende)
  • De private barnehagene er gjennomgående større enn de kommunale (det er noen stordriftsfordeler)

Kort oppsummert kan Agenda Kaupangss konklusjon omskrives slik:

Dersom man fjerner alle ekstrakostnadene til lønn og pensjon som man har i de kommunale barnehagene, kjører inn flere barn pr voksen, begrenser antall deltidsplasser, og fyller opp i større barnehager, ja da vil staten sparer penger på å bruke private barnehager. For en overraskelse!

Det Agenda Kaupang heller ikke sier noen om, men som Telemarksforskning dokumenterer, er at det i 2015 ble generert overskudd og utbytte til eierne av de private barnehagene på mer enn 1 milliard kroner. Det er penger som i en profittfri modell kunne kommet de barna, foreldrene og de ansatte til gode.

 

Hovedbilde, Faksimile: Nettavisen