Det PBL ikke sier om pensjon

PBLs påstand om at de har bedre pensjonsordning enn kommunene tar ikke innover seg virkeligheten i norske barnehager. Alle regneeksemplene i notatet tar utgangspunkt i at de ansatte først går av med pensjon når de er 67 år. Men det er det ikke mange barnehageansatte som gjør. En gjennomsnittlig barnehageansatt går av med pensjon ved omtrent 62 år. Tar man inn over seg denne virkeligheten, blir regnestykkene helt annerledes. Så selv om PBLs pensjonsordning er mye bedre enn pensjonsordningene til de fleste andre kommersielle velferdsaktører, viser ikke pensjonsnotatet deres den fulle og hele virkeligheten.

Innvendinger mot PBLs notat, oppsummert av Roar Eilertsen i De Facto:

  • I notatet fra Lillevold og Partners AS er det gjort forutsetninger som er ganske langt fra realitetene i norske barnehager. Man sammenligner pensjonene til «eksempelpersoner» som har full opptjening og som står i arbeid helt frem til 67 år. Statistikk fra KS[2] viser at blant de som var 55 år eller aldre var gjennomsnittlig avgangsalder for kvinner i kommunesektoren 63,8 år i 2016. Statistikk for tidligere år viser at avgangsalder for ansatte i barnehager ligger ca 2 år lavere, dvs. at den er ca 62 år. Notatet burde derfor sett på konsekvensen for alderspensjon med ulik avgangsalder.
  • I notatet redegjøres det for forutsetningene som er gjort, og en av disse omhandler reglene for regulering av pensjoner for de som går av før 67 år og for pensjoner under utbetaling. For offentlig ansatte som går av før 67 år reguleres pensjonen opp i takt med økningen i Folketrygdens grunnbeløp (G), og etter 67 år med G minus 0,75%. I PBL-barnehagene oppreguleres pensjonene under utbetaling med utgangspunkt i avkastningen på innbetalt pensjonskapital. De seneste årene har dette vært 0[3]. I notatet heter det at «de to ulike regimene for pensjonsregulering gi høyere regulering i KS enn i PBL for uføre og fratrådte.» I praksis betyr dette at den kommunale ordningen er bedre enn beregningene viser for alle som går av før de fyller 67 år.
  • De største forskjellene vil en imidlertid se etter noen år som pensjonist. Dersom det er mange år med null eller svært lav oppregulering i PBL-pensjonene, mens de fra kommunale barnehager får oppjustert med lønnsvekst minus 0,75 % hvert år, vil forskjellene etter hvert bli store. Dersom man hadde sammenlignet pensjonene ved 77 år, ville offentlige pensjoner (utgangspunkt 100 000 i pensjon) vært oppregulert med ca 30 000 kr pr år, mens PBL-pensjonene ikke hadde økt i verdi.
  • Den viktigste fordelen i PBL-avtalen er at pensjonene ikke levealderjusteres, slik den gjør i de den kommunale avtalen. For yngre arbeidstakergrupper kan dette få stor betydning. Men da er det nødvendig å nevne at PBL ved gjentatte anledninger har krevd at dette punktet i avtalen må endres. Den gode bestemmelsen har så langt ført til at barnehagekonsernene Norlandia AS og Trygge Barnehager AS / FUS har meldt seg ut av PBL.
  • Beregningene i notatet forutsetter at både den offentlige pensjonsordningen og PBL-avtalen kommer til å fortsette videre uendret. Er det noe vi kan si med sikkerhet, så er det at ingen av disse to forutsetningene holder. De offentlige pensjonene er i endring, og presset på PBL-avtalen kommer ikke til å bli mindre. Den offentlige tjenestepensjonen vil ikke kunne endres uten at opparbeidede rettigheter blir bedre ivaretatt enn det som er lagt inn som forutsetning i Lillevold og Partners notat. Det vil få store konsekvenser til fordel for offentlig tjenestepensjon.

Her kan du lese mer om pensjon i kommersielle barnehager

 

[1] Aktuarfirmaet Lillevold og Partners AS: Notat av 04.07.2017: Sammenligning pensjonsdekning i PBL og KS

[2] http://www.ks.no/fagomrader/Arbeidsgiver/analyse-og-statistikk/lonn-og-sysselsetting/avgangsalderen-i-kommunesektoren-oker/

[3] De private ytelsesordningene garanterer en oppregulering på 2-3 % (beregningsrenten), som omtrent tilsvarer prisveksten. For å få høyere årlig pensjon, må avkastningen være ut over disse 2-3 prosentene. I dagens kapitalmarkeder oppnås ikke dette, og oppreguleringen er derfor tilnærmet null.