Barnehagebaroner tjener penger på mindre bemanning og pensjon

Aftenposten-kommentator Andreas Slettholm synes det er vanskelig å forstå at de kommersielle barnehage-eierne kan tjene så mye penger på å drive barnehage dersom de driver i tråd med lover og regler. Setter man seg litt inn i finansieringsordningen for private barnehager, blir det ikke fullt så vanskelig.

Private barnehager får like mye i tilskudd fra kommunene som det kommunale barnehager får. Men lønnskostnadene i de private barnehagene er lavere enn i kommunale. Det skyldes at det er flere barn per voksen i de private barnehagene, altså lavere bemanning, og at lønningene er lavere fordi de ansatte er yngre. 1

Dermed sitter de private barnehagene igjen med mer av det kommunale tilskuddet etter at lønningene er betalt. Det kan brukes til flere ting, for eksempel å kjøpe inn leker, gå på teater, eller fylle opp bankkontoene til eierne av barnehageselskapene.

Pensjonskostnadene til de kommunale barnehagene er tatt ut når man regner ut tilskuddet. For å dekke utgiftene de private barnehagene har til pensjon for de ansatte, får de et flatt tillegg på 13 prosent av lønnskostnadene i de kommunale barnehagene. Men 95 prosent av barnehagene har lavere pensjonskostnader enn dette, og de fleste ganske mye lavere. I 2014, som er det siste året vi har tall for, lå snittet på i underkant av sju prosent av lønnskostnadene. 2

Alle som har pensjonskostnader under 13 prosent av lønnskostnadene i de kommunale barnehagene, kan bruke resten av pengene på det de vil, for eksempel å fylle opp bankkontoene til eierne av barnehageselskapene. Vi kan anta at eierne av to av de fire største barnehagekjedene i Norge, FUS og Norlandia, hadde nettopp dette i bakhodet da de meldte seg ut av arbeidsgiverforeningen PBL, som har en relativt god ytelsespensjonsordning. Norlandia har nå pensjonskostnader for alle nye ansatte på fem prosent av lønna deres, mens FUS har seks prosent. Resten av de 13 prosentene av kommunale lønnskostnader gjør som de vil med.

Noen av disse skattepengene, som egentlig var ment for å betale pensjoner til de ansatte i Norlandia, endte kanskje opp som en del av utbyttet på 102 millioner, som milliardær-brødrene Kristian og Roger Adolfsen tok ut av Norlandia Care i 2015. En annen del av det svimlende utbyttet kom kanskje fra innsparinger ved å ha lavere bemanning enn i de offentlige barnehagene. Så lett er det å tjene store penger på å drive barnehage i Norge, og det burde politikerne sette en stopper for.

Barnehagepolitikkens formål bør være at pengene går til å drive best mulig barnehage – ikke privat profitt.

Av Ida Søraunet Wangberg, utreder i Manifest Tankesmie og medlem av aksjonsgruppa Stans velferdsprofitørene.


1 Kilde: Rapporten «Kostnader i barnehager 2014», av Telemarksforskning på oppdrag for Utdanningsdirektoratet, 2016
2 Kilde: Rapporten «Kostnader i barnehager 2014», av Telemarksforskning på oppdrag for Utdanningsdirektoratet, 2016